Arts >> Kunst og underholdning >  >> Musikk >> Annen musikk

Duke Ellingtons mest varige komposisjoner: 10 jazzstandarder

Duke Ellington skrev eller medskrev over 1 000 stykker. Disse 10 definerer hans genialitet – og jazzkanonen.

  1. «It Don't Mean a Thing (If It Ain't Got That Swing)» (1932) – Swing-epokens manifest.
  2. «Mood Indigo» (1930) – Mikrotonal klarinett/dempet trompet-stemning; melankoli-meesterverk.
  3. «Sophisticated Lady» (1933) – Kromatisk nedstigning, elegant melankoli.
  4. «Solitude» (1934) – Perfekt 32-takts ballade; spilt av alle.
  5. «Caravan» (1936, med Juan Tizol) – Eksotisk moll-groove; latin-jazz-grunnlag.
  6. «I Got It Bad and That Ain't Good» (1941) – Harmonisk sofistikasjon, lyrisk resinasjon.
  7. «In a Sentimental Mood» (1935) – Intim, rubato-perfeksjon. Coltrane/Ellington-duettversjon er hellig.
  8. «Don't Get Around Much Anymore» (1940) – Pop-crossover; tekst av Bob Russell.
  9. «Take the 'A' Train» (1941, *komponert av Billy Strayhorn*) – Ellingtons temalåt. Strayhorn var hans alter ego.
  10. «Satin Doll» (1953, med Strayhorn & Johnny Mercer) – Sveis, swingende, standardens standard.

Dette er ikke bare sanger – de er jazzens vokabular. Hver improvisatør snakker Ellington.

Annen musikk

Related Categories