Kirk Hammett er «lead gitarist», men James Hetfield har påtatt seg soloplassen på nøkkelspor – vanligvis de der melodi betyr mer enn hastighet.
| Sang | Album | År | Solo-karakter |
|---|---|---|---|
| (Anesthesia) Pulling Teeth | Kill 'Em All | 1983 | Bass-solo av Burton — men Hetfield spiller gitar-intro-riff (ofte feilkreditert) |
| Fade to Black | Ride the Lightning | 1984 | Melodisk, ren→distordert; emosjonelt toppunkt |
| Call of Ktulu | Ride the Lightning | 1984 | Doble leads med Hammett; Hetfields frase er «svaret» |
| One | ...And Justice for All | 1988 | Ren arpeggio → brennende høy-register melodi (dobbel med Hammett) |
| The Day That Never Comes | Death Magnetic | 2008 | Bluesy, vokal-lignende; Hetfields mest «syngende» solo |
| Atlas, Rise! | Hardwired... to Self-Destruct | 2016 | Tvilling-lead harmoni med Hammett; Hetfield tar første passasje |
| Spit Out the Bone | Hardwired... to Self-Destruct | 2016 | Rask, agressiv, thrash-økonomi — rent Hetfield |
På scene soloer Hetfield sjelden – han synger/rytm. Hammett håndterer 95% av live-leads. Studio-soloene er bevisste valg: «Denne trenger min stemme.»