Arts >> Kunst og underholdning >  >> Musikk >> Annen musikk

"Stumme" filmer var aldri stille: Den levende lydsporen i tidlig kinematografi

Begrepet "stumfilm" er en retroaktiv villåpenbaring. Fra den første Lumière-framføringen (1895) til The Jazz Singer (1927), hadde filmer alltid live musikkledsaging.

De tre nivåene av ledsaging

StedtypeEnsembleRepertoar
Nickelodeon / Liten kinoSolo piano (improvisert)Populære sanger, ragtime, lett klassisk — pianist ser skjerm, reagerer i sanntid
Middels stor kinoPiano + fiolin/cello (trio)Uttegitte "photoplay music" heft — kategorisert etter stemning (mysterioso, agitato, kjærlighetstema)
Filmpalass (1,000+ seter)Fullt orkester (20–80 spillere)Sammensatte partiturer (cue sheets) + originale komposisjoner for prestige-filmer

Cue Sheet-systemet

Distributører sendte "cue sheets" med hver filmrulle: tidskoder, foreslåtte stykker, tempo, instrumentering. Eksempel:

0:00–1:30 — "Dramatisk spenning nr. 3" (moll, tremolo strenger)
1:30–2:15 — "Kjærlighetstema" (fiolinsolo, rubato)
2:15–3:00 — "Jakt-galopp" (rask 2/4, blåser/slagverk)

Hvorfor det betydde noe

Arv

Filmmusikk er etterkommeren av photoplay-ledsaging. Max Steiner, Erich Wolfgang Korngold, Bernard Herrmann — alle startet i teatergraver. "Stumme" epoken var den høyeste lærlingstiden i musikkhistorien.

Annen musikk

Related Categories