J.S. Bach i sin levetid: Den virtuose organisten, ikke «den store komponisten»
J.S. Bach (1685–1750) – Organist først, komponist andre
Hvis du spørte en Leipzig-borger i 1740 «Hvem er Johann Sebastian Bach?», ville de svart: «Den fineste organisten i Tyskland. Kanskje Europa.» Ikke «komponisten av Brandenburg-konsertene.» De samlet støv i hans skrivebord.
Forestiller-reputasjonen
- Orgeltesting: Byer ansette ham til å inspisere nye orgler – han spilte i timer, testet hvert register, pedal, og resonans. Hans rapporter var tekniske avhandlinger.
- Improvisasjon: Legendarisk. Han kunne fuge på et tema i 30 minutter, veve kontrapunkt i sanntid. Frederick den Store testet ham i 1747 – Bach improviserte en 3-stemmig fuge på Kongens tema, så en 6-stemmig på sitt eget.
- Fiolin/Bratsj: Dyntig nok til å lede hofforkestre fra konsertmester-stolen (Cöthen, 1717–1723).
Komponist-blinde flekken
- Publiserte lite i livet: 4 klaver-partitaer, Well-Tempered Clavier Bok 1, noen kantater.
store verker (Mass in B Minor, Art of Fugue, de fleste kantater, konserten) eksisterte kun i manuskript — kopiert av studenter/familie for lokal bruk.
- Stil anses «foreldet» (lært, kontrapunktisk) vs. galant/tidlig klassisk enkelhet.
Gjenoppstandelsen
1829: 20-åringen Felix Mendelssohn dirigerer St. Matthew Passion i Berlin — første forestilling siden Bachs død. «Bach-gjenoppstandelsen» starter. Ved 1850 publiserer Bach-Gesellschaft fullstendige verk. Komponisten overskygger forestilleren.
Bach visste. Han skrev på et manuskript: «S.D.G.» — Soli Deo Gloria (Til Gud alene æren). Han komponerte for evigheten. Han forestilte for tirsdag.