Sangen «With a Little Bit of Luck» synges av Alfred P. Doolittle (Elizas far), ikke Eliza Doolittle.
Akt 1: Doolittle, en søppelhentet, erfarer at dattera hans er tatt inn av professor Higgins. Han feirer sin uforventede held — filosoferer om at held, ikke moral, styrer livet. Han er optimistisk til å tjene på situasjonen, ikke om personlig transformasjon.
Sangen avslører Doolittles røverlige charme, anti-arbeidsetikk og oportunisme — i skarp kontrast til Elizas ivrige strev etter selvforbedring.