Antropologisk forskning på selvmord har utforsket et bredt spekter av emner, inkludert:
- Kulturelle variasjoner i selvmordsrater: Noen samfunn har mye høyere selvmordsrater enn andre, og antropologer har forsøkt å forstå årsakene til disse forskjellene. For eksempel har noen studier funnet at selvmordsraten er høyere i samfunn med høye nivåer av sosial ulikhet, mens andre har funnet ut at de er høyere i samfunn med sterk religiøs tro.
- Rollen til sosial støtte: Sosial støtte kan være en beskyttende faktor mot selvmord, men den kan også være en risikofaktor dersom den oppleves som en belastning. Antropologer har studert rollen til sosial støtte ved selvmord i en rekke sammenhenger, inkludert blant marginaliserte grupper som hjemløse og innvandrere.
- Psykisk lidelses påvirkning: Psykisk sykdom er en stor risikofaktor for selvmord, men forholdet mellom de to er sammensatt og ikke fullt ut forstått. Antropologer har studert hvordan psykiske lidelser blir forstått og behandlet i ulike samfunn, og hvordan dette kan påvirke risikoen for selvmord.
- Selvmord som en form for protest: I noen tilfeller kan selvmord være en form for protest eller politisk uttalelse. Antropologer har studert tilfeller av selvmord av politiske fanger, religiøse martyrer og andre som har brukt selvmord som en måte å trekke oppmerksomhet til sin sak.
Studiet av selvmord fra et antropologisk perspektiv kan hjelpe oss til å bedre forstå årsakene til selvmord og utvikle mer effektive forebyggingsstrategier. Ved å utforske de kulturelle, sosiale og psykologiske dimensjonene ved selvmord, kan antropologer hjelpe oss til å forstå hvorfor noen mennesker er mer sannsynlig å dø av selvmord enn andre, og hvordan vi kan bidra til å redusere risikoen for selvmord i våre egne samfunn.