Chopin komponerte ikke i vakuum. Paris på 1830–40-tallet var en trykkekokere av piano-virtuoser, opera-giganter, og radikale innovatører. Ti samtidige som formet – og ble formet av – samme luft.
| Komponist | Levetid | Forbindelse til Chopin |
|---|---|---|
| Franz Liszt | 1811–1886 | Venn, rival, forsvarer; transkriberte Chopins sanger; dedikerte etuder til ham |
| Robert Schumann | 1810–1856 | Første store kritiker til å hylde Chopin («Hatt av, herrer, en geni»); dedikerte Kreisleriana |
| Hector Berlioz | 1803–1869 | Undret seg over Chopins orkestrering (sjeldn lov); Chopin deltok på Berlioz-konserter |
| Felix Mendelssohn | 1809–1847 | Gjensidig respekt; dirigerte Chopins konsert; døde samme år |
| Giacomo Meyerbeer | 1791–1864 | Opera-titan; Chopin deltok på premierer; påvirket Chopins dramatiske sans |
| Carl Czerny | 1791–1857 | Beethovens elev; lærte Liszt; Chopin studerte hans øvelser (motvilje) |
| Ignaz Moscheles | 1794–1870 | Førende pianist; Chopin hørte ham i Wien; senere kollega i London |
| Johann Nepomuk Hummel | 1778–1837 | Mozarts elev; Chopins modell for piano-konsertform (Hummel Op. 85 → Chopin Op. 11) |
| Friedrich Kalkbrenner | 1785–1849 | Parisis piano-konge; tilbød Chopin 3-års kontrakt (avslått); dedikerte Op. 10 etuder til ham |
| Louis Spohr | 1784–1859 | Fiolinist/komponist; Chopin hørte hans fiolinkonserter; påvirket kammermusikk-skrift |
Alle forestilte, publiserte, eller lærte i Paris under Chopins ophold (1831–1849). De deltok på hverandres konserter, anmeldte hverandre, lånte manuskripter, og definerte «pianomusikk» for neste århundre.
Chopin var det stille sentrum av en veldig lydende konstellasjon.