Høysangen (Salomos sang) nevner ikke eksplisitt Sulamittens hudfarge. Teksten beskriver henne som «mørk, men vakker» (1:5, KJV/ESV) eller «svart og vakker» (NIV), noe som enkelte tolker som solsbrent fra utendørsarbeid, mens andre ser det som en referanse til etnisitet. Teksten er poetisk og åpen for tolkning; ingen definitiv rasemessig identifikasjon kan trekkes fra teksten alene.