Friform (aleatorisk) musikk-eksempel: John Cage's «Indeterminacy» (1958)
Friform (aleatorisk) musikk gir utøvere generaliserte instruksjoner – tone-sett, rytmer, tettheter, gestalt – mens spesifikke valg (rekkefølge, varighet, repetisjon, dynamikk, instrumentering, romlig plassering) overlates til sjanse eller improvisasjon. Hver forestilling er unik.
Banebrytende eksempel: John Cage – Indeterminacy (1958)
- Format: 90 korte historier/anekdoter lest av Cage, accompagnert av David Tudor på piano/forberedt piano.
- Instruksjoner: Historier trykt på kort. Utøver velger rekkefølge, tempo, overlapper, pausers varighet, og piano-svar.
- Sjansesoperasjoner: Cage brukte I Ching for å bestemme strukturelle parametere.
- Resultat: Ingen to forestillinger like; «komposisjonen» er et rammeverk for emergent samarbeid.
Andre aleatoriske pionerer: Earle Brown (Folio, Four Systems), Morton Feldman, Christian Wolff, Karlheinz Stockhausen (Klavierstück XI), Witold Lutosławski (kontrollert aleatorikk).