Litteratur og historie er fulle av karakterer som ser på plutselige tronopptak med dyp mistanke – med god grunn, da slike opptak ofte signaliserer konspirasjon, usurpering eller skjulte agendaer.
Middelalder Europa så utallige tronfølgekriser der plutselige krav – ved erobring, kupp, eller omstridt arv – utløste krig. Rosekrigene, Hundreårskrigen, og mange byzantinske kupp eksemplifiserer dette.
Demokratiske valg institutionaliserer fredelig overgang, reduserer mistanke ved å legitimere opptak gjennom prosess. Likevel, i dag, "nød" maktgrep eller dynastiske opptak (f.eks. Nord-Korea, Syria) vekker den oldne frykt: hvem har fordelen av hasten?
Troppen varer fordi faren er reell: ukontrollert hastighet i maktovergangerver tjener sjelden rettferdighet.