Allegro er et relativt raskt tempo, med et område på 120 til 168 slag per minutt (BPM). Den brukes ofte til livlige, positive musikkstykker, for eksempel dansemusikk eller marsjer.
Andante er et lavere tempo, med et område på 76 til 108 BPM. Den brukes ofte til musikkstykker som er rolige og avslappede, for eksempel vuggesanger eller meditasjoner.
Forskjellen mellom allegro og andante kan tenkes i form av å gå eller løpe. Allegro er som å gå i raskt tempo, mens andante er som å gå i rolig tempo.
Her er noen eksempler på musikkstykker som er skrevet i allegro og andante:
* Allegro:«Für Elise» av Ludwig van Beethoven
* Andante:«Clair de Lune» av Claude Debussy
Tempoet til et musikkstykke kan ha en betydelig innvirkning på den generelle stemningen og følelsen av stykket. Allegro-stykker er ofte spennende og energiske, mens andante-stykker ofte er beroligende og avslappende.