«Clair de Lune» (fra Debussys Suite bergamasque, 1905) er et soloklaverstykke, ikke en sang med tekst. Tittelen betyr «måneskinn» på fransk. Det vekker en rolig, drømmende, måneskinnslig stemning – poetisk og impressionistisk – snarere enn konvensjonell romantikk-sangsentiment.
Impressionisme: flytende rytme, utvidede harmonier (9-ter, 11-ter), pentatoniske/heltonskalaer, unngår tradisjonell funksjonell harmoni. Det maler en stemning, ikke en narrativ.