Arts >> Kunst og underholdning >  >> Dans >> Moderne dans

Filippinsk folkedans under den amerikanske perioden (1898–1946): Bevaring og innovasjon

Den amerikanske kolonialperioden transformerte filippinsk folkedans gjennom en paradox blandning av bevaring og innovasjon.

Sentrale transformasjoner

  1. Bevaring: Amerikanerne anerkjente kulturverdien, sponset festivaler og dokumentasjon av figurer som Francisca Reyes Aquino og U.P. Dance Troupe.
  2. Innflytelse fra amerikansk sosialdans: Ballsaldans og square dance ble introdusert, og skapte hybride former (f.eks. Rigodon med vals-elementer).
  3. Institusjonalisering: Universitetet på Filippinene (grunnlagt 1908) gjorde folkedans til lærestoff; kroppsøvingsprogrammer spredte seg landsdekkende.
  4. Folkloristisk gjenreisning (1930-årene): Nasjonalistiske kunstnere reklamiserte arven mot assimilasjon, og dannet trupper som ble røttene til Bayanihan.
  5. Koreografert folkeliv: Tradisjonelle trinn ble scensatt teatermessig – formasjoner, mønstre og kostymer standardiseres.
  6. Ikoner: Francisca Reyes Aquino (forsker/koreograf) og Lucila Hossman dokumenterte over 100 danser.
  7. Internasjonal eksponering: Turer globalt, tjente som kulturell diplomati før uavhengighet.

Resultatet: tradisjon bevart og innovasjon legitimert – fundamentet for dagens vibrerende filippinske dansescene.

Moderne dans

Related Categories