Titubas følelser overfor Parris er i stor grad formet av hennes tro på hans religiøse autoritet og hennes ønske om en følelse av tilhørighet i samfunnet. Hun ser opp til ham som en åndelig leder og omtaler ham ofte med respekt, og kaller ham «mester» eller «pastor». Men etter hvert som stykket skrider frem, blir Titubas følelser overfor Parris stadig mer anstrengt debido av hendelsene som utspiller seg i Salem.
Ettersom anklagene om hekseri eskalerer og samfunnet går over i kaos, befinner Tituba seg fanget i en farlig situasjon. Hun prøver først å beskytte seg selv og Abigail ved å tilstå å ha praktisert hekseri, men hun innser senere alvorlighetsgraden av handlingene hennes og prøver å tilbakekalle tilståelsen. Imidlertid er Parris fast bestemt på å bruke Tituba som bevis for å styrke sin autoritet og opprettholde kontroll i samfunnet.
Titubas økende desillusjon over Parris blir tydelig når hun konfronterer ham med hans hykleri og mangel på medfølelse. Hun stiller spørsmål ved hans moralske integritet og anklager ham for å være drevet av grådighet og makt i stedet for ekte religiøs overbevisning. Titubas harme mot Parris kulminerer i hennes beslutning om å rømme fra Salem og søke frihet fra de undertrykkende kreftene som truer livet hennes.
Oppsummert går Titubas følelser overfor Parris i "The Crucible" fra beundring og lojalitet til desillusjon og harme når hun blir klar over feilene hans og den urettferdige behandlingen hun mottar fra ham og samfunnet.