| Aspekt | Klassisk (1750–1820) | Moderne (1890–i dag) |
|---|---|---|
| Form | Sonate-allegro, menuett, rondo – strenge strukturer | Fri, eksperimentell, through-composed, aleatorisk |
| Harmoni | Tonal, funksjonell (I–IV–V), klare kadanser | Atonal, polytonal, serial, utvidede akkorder, klanger |
| Melodi | Periodisk, balansert, sangbar | Fragmentert, vinkelrete, store intervall, ikke-tematisk |
| Rytme | Regelmessig takt, forutsigbare fraser | Uregelmessige takter, polymeter, fri rytme |
| Instrumentering | Standardorkester (strenger, blæsere, blekk, pauker) | Utvidet: elektronikk, preparerte instrumenter, ikke-vestlige, støy |
| Estetikk | Orde, klarhet, emosjonell rettholdenhet | Ekspressionisme, abstraksjon, konseptualisme, pluralisme |
Begge bruker instrumenter for å formidle følelser; moderne musikk utvider paletten og bryter klassiske regler.