Programmusikk: Romantikere draget til maleriske steder og litterære scenarier
Programmusikk – instrumental musikk som forteller en historie, skildrer et scene eller vekker ekstramusikalske ideer – blomstret i den romantiske epoken (ca. 1820–1900) delvis fordi komponister ble tiltrukket av:
- Maleriske landskap: Alper, Skottske fjellheimen, Rhinedalen, norske fjorder
- Avlegne/eksoitiske steder: Spania (Chabrier, Rimsky-Korsakov), Midtøsten (Saint-Saëns), Asia (Puccini), Amerika (Dvořák)
- Folklore og legender: Lokale myter, eventyr, nasjonale episke dikt
- Litterære scenarier: Goethe, Byron, Shakespeare, Hugo, Pushkin
Sentrale komponister og verk
- Berlioz: Symphonie fantastique (autobiografisk opiumdrøm)
- Liszt: Les Préludes, Mazeppa, Ungarske rapsodier (symfoniske dikter – begrep han innførte)
- Mendelssohn: Hebrides-overturen (Fingals hule), Skotsk/Italiensk symfoni
- Smetana: Má vlast (Mitt fedreland – Vltava-elven)
- Dvořák: Fra den nye verden (amerikansk «malerikk»)
- Richard Strauss: Also sprach Zarathustra, Don Quixote, Alpinesymfonien
- Debussy/Ravel: La Mer, Iberia, Daphnis et Chloé (impressionistisk «program»)
Modstand: Absolutt musikk
Musikk for sin egen skyld – uten program (Brahms' symfonier, mest Bach). Den 19. århundres «romantikkstriden» dreide seg om denne skillet.