Eksplisitte dynamikkmerkingar (piano, forte, crescendo, diminuendo) dukket første gang opp i sent 16. århundre i Italia. Nøkkelfigurer:
Tidligere renessansemusikk la til grunn i impliserte dynamikker (tekstur, registrering). Barokkepoken standardiserte begreper og symboler (p, f, cresc., dim.), noe som gjorde dynamikk til et kjerne uttrykksverktøy.