Jazz oppsto på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet i USA, spesielt i de afroamerikanske samfunnene i New Orleans og andre sørlige byer. Det var en fusjon av afrikanske, europeiske og amerikanske musikalske tradisjoner, og var preget av improvisasjon, polyrytmer, synkopering og komplekse akkordprogresjoner.
Jazzmusikk hadde en dyp innvirkning på utviklingen av popmusikk på flere måter:
- Improvisasjon: Jazzmusikere improviserte ofte soloer og arrangementer på scenen, noe som tillot mye kreativitet og individuelle uttrykk. Dette improvisasjonskonseptet ble adoptert av popmusikere, som begynte å innlemme sine egne improvisasjonselementer i sine forestillinger og innspillinger.
- Synkopering: Synkopasjon er forskyvningen av den vanlige rytmen eller beatet, som ofte skaper en følelse av off-beat eller "svingende" rytme. Jazzmusikk brukte sterkt synkopering, og denne teknikken ble senere innlemmet i mange popsanger, spesielt i sjangre som swing, rock 'n' roll og funk.
- Akkordprogresjoner: Jazzmusikere utforsket komplekse og sofistikerte akkordprogresjoner, ofte ved å bruke utvidede akkorder og endrede toner. Disse jazz-påvirkede akkordprogresjonene fant veien inn i popmusikken, og beriket den harmoniske paletten til populære sanger.
- Instrumentering: Jazzband inneholdt vanligvis en rekke instrumenter, inkludert trompeter, tromboner, saksofoner, klarinett, piano, gitar, bass og trommer. Denne utvidede instrumenteringen påvirket popmusikken ved å oppmuntre til bruk av et bredere spekter av instrumenter og lyder i populære innspillinger.
Totalt sett kan jazzmusikkens innflytelse høres i mange aspekter av popmusikk, inkludert dens vekt på improvisasjon, synkopering, komplekse harmonier og mangfoldig instrumentering. Jazz ga et sterkt grunnlag for utviklingen av popmusikk og fortsetter å påvirke populære musikkstiler i dag.