Elektronisk blues er en hybridsjanger som smelter den rå emosjonelle kernen av tradisjonell blues – call-and-response-vokaler, bøyd gitar-noter, tekstlige temaer om kamp og utholdenhet – med verktøyene for elektronisk produksjon: synthetiserte beats, trommemaskiner, samplere, looping, glitch-effekter, og lydutforming.
I stedet for bare å legge et blues-sample over en house-beat, integrerer den mest overbevisende elektroniske blues begge verdener på komponeringsnivå:
Blues har alltid vært tilpasningsdyktig – akustisk til elektrisk, landsby til by, analog til digital. Elektronisk blues fortsetter den linjen, og beviser at sjangerens kraft ikke ligger i instrumenteringen, men i dens emosjonelle ærlighet. "Wub" fra en modulert synth-bass kan bære samme vekt som en bottleneck-slide hvis intensjonen er autentisk.
Artister som The Black Keys (senere verk), Robert Glasper, Bonobo (blues-pregede spor), og nisje-produsenter på Bandcamp/SoundCloud utforsker dette området. Det er en sjanger uten fast kanone – mer en kreativ tilnærmelse enn en scene.
Elektronisk blues erstatter ikke tradisjon; den utvider blues' århundrelange samtale med teknologi inn i 2000-tallet.