The Grateful Dead nekter enkel sjanger-klassifisering, de blander et forbløffende spekter av tradisjoner:
Deres live-konserter beveget seg flytende mellom sjangre innenfor en enkelt sett – noen ganger innenfor en enkelt sang. En «Dark Star»-jam kunne berøre fri jazz, modale drone, country-licks og space-rock-teksturer på 25 minutter. Studioalbum fanget øyeblikksbilder; den egentlige sjangeren var øyblicket.
Denne eklektisiteten, forankret i Jerry Garcias sjanger-agnostiske gitarrestemme og bandets telepatiske samspill, skapte et musikalsk økosystem, ikke en stil.