Strofisk form (AAA-struktur) bruker identisk musikk for hver vers med ulike tekster. Klassiske eksempler:
Maksimal memorabilitet – én melodi lært, uendelige vers mulig. Ideelt for barnesanger, folketradisjoner, salmer og protestmusikk der tekstlig akkumulering betyr mer enn musikkalsk utvikling.
Artister som bruker strofisk form alvorlig: Bob Dylan (tidlig), Leonard Cohen («Suzanne»), Simon & Garfunkel («Scarborough Fair»), utallige folk- og blues-standarder. Begrensningen blir et lerret.