Franz Liszts hovedverk: Piano, orkester og lieder
Franz Liszt (1811–1886) revolusjonerte pianoteknikk og oppfant den symfoniske diktningen. Hans produksjon strekker seg fra virtuose tastverk til orkesterinnovasjoner og intime kunstnersanger.
Piano-mesterverk
- Liebestraum nr. 3 (1850) — «Drøm om kjærlighet,» hans mest elskede melodi
- Ungarsk rapsodi nr. 2 (1847) — Sigøynerinspirert virtuos vistestykke
- La Campanella (1838) — Paganini-etude-transkripsjon, klokkelignende briljans
- Totentanz (1849) — «Dødens dans,» piano og orkester på «Dies Irae»
- Transcendentale etuder (1826–1852) — 12 studier som definerte piano-muligheter på nytt
Orkesterinnovasjoner
- Les Préludes (1848) — Første symfoniske dikt, inspirert av Lamartine
- En Faust-symfoni (1854) — Tre karakterportretter (Faust, Gretchen, Mephistopheles)
- Pianokonsert nr. 1 (1849) — Enkeltbevegelses strukturell innovasjon
- Pianokonsert nr. 2 (1839) — Lyrisk, tematisk enhetlig
Lieder (kunstnersanger)
- Der Müller und der Bach (1823)
- Die Lorelei (1823)
- Ich grolle nicht (1841)
- Vergiftet sind meine Lieder (1842)
Liszts pianowerk forblir den endelige tekniske standarden; hans orkesterstykker oppfant en sjanger; hans sanger avdekker en overraskende intimitet under virtuoso-personaen.