Kritisk konsensus varierer, men disse fire solo-albumene topper konsekvent «beste av»-lister:
Rå, primal, bekjennelsesfull. Produsert av Phil Spector (minimalistisk). Strippete arrangementer; tekster konfronterer forlatelse, terapi, Gud, politikk. Spor: «Mother», «Working Class Hero», «God», «Isolation». Ofte kalt hans mest ærlige plate.
Melodisk, polert, samfunnsbevisst. Titellåt = global hymne. «Jealous Guy», «Gimme Some Truth», «How?» Balanse av skjønnhet og beet. Kommersiell topp.
Comeback med Yoko Ono. Vekslende spor; «(Just Like) Starting Over», «Woman», «Watching the Wheels». Bittersøtt siste uttalelse; Grammy Album of the Year (1981).
Eksperimentelt, eklektisk. Titellåt, «Out the Blue», «I Know (I Know)». Undervurdert; viser vits og musikalsk nysgjerrighet.
All Things Must Pass (1970) – George Harrisons trippel-album; Lennon medskrev «I've Got a Feeling», spilte på sessions. Ikke et Lennon-album, men stor bidrag.
Plastic Ono Band for emosjonell intensitet; Imagine for sangkunst; Double Fantasy for modenhet. Personlig preferanse avgjør.