Duke Ellington (1899–1974) var ikke bare bandleder og pianist – han var en fruktbar komponist som skrev far הגדולeste delen av sin orkesters repertoar. Han var ikke avhengig av andre kjente komponister for å levere materiale.
Ellington samarbeidet ofte med sin langtidskolleaga Billy Strayhorn (f.eks. «Take the 'A' Train», «Chelsea Bridge», «Satin Doll»). Strayhorn var en komponist og arrangør i sin egen rett, og deres partnerskap var en sannt samarbeid, ikke ghostwriting. Ellington satte også av og til tekster av andre (f.eks. Irving Gordon på «Prelude to a Kiss»), men musiken var hans egen.
Med over 1 000 komposisjoner er Ellington en av de mest inspilte jazzkomponistene i historien. Hans forfatterskap er sentralt for hans status som en amerikansk mester.