Tidlig guitar-distorsjon før Ike Turners «Rocket 88»
Ja. Mens Ike Turners «Rocket 88» (1951) ofte siteres som første opptakte distorert guitar (på grunn av skadet forsterker), finnes tidligere eksempler:
- Elmore James (tidlig 1950-tallet) – «Dust My Broom,» «The Sky Is Crying.» Brukte modifisert forsterker og slide-teknikk som skapte en rå, overdrevet «slide-distorsjon» som ble hans signatur.
- Goree Carter – «Rock Awhile» (1949) – Overdrevet elektrisk guitar på en Houston-sesjon; foregår «Rocket 88.»
- Joe Hill Louis – «Gotta Let You Go» (1950) – Fuzzy, distorert guitar på en one-man-band-opptakelse.
- Willie Johnson (med Howlin' Wolf) – «How Many More Years» (1951) – Aggressiv, distorert tone.
- Link Wray – «Rumble» (1958) – Intensjonelt stakk høytalerelementer for distorsjon; forbudt på radio.
- Chuck Berry – Tidlige Chess-opptak (1955+) brukte små rørforstærkere presset til breakup.
Nøkkelskille: Turners «Rocket 88» var aktsidentell (brutt forsterker). De andre viser intensjonell forfølgelse av overdrive som en musikkalsk farge – spesielt James, Carter og Wray.