1. Havet: Sjøbildene kan tolkes som en metafor for både Prufrocks indre uro og livets kompleksitet. Det blir ofte fremstilt i et negativt lys, som noe truende og overveldende.
2. Byen: Byen, spesielt det urbane landskapet, representerer Prufrocks sosiale fremmedgjøring og desillusjon med det moderne samfunnet. Det blir fremstilt som et sted for fragmentering, ensomhet og konformitet.
3. Kvinner: Prufrocks interaksjoner med eller referanser til kvinner gjennom hele diktet antyder hans ønske om intimitet og kjærlighet, men også hans nøling, selvtillit og mangel på tillit til forhold.
4. Tid og aldring: Prufrock er opptatt av tidens gang og aldringsprosessen. Diktet formidler en følelse av at det haster og angst når Prufrock tenker på beslutningene og mulighetene han har gått glipp av i livet.
5. Klær og mote: Prufrock er selvbevisst om utseende og klær, noe som kan sees på som en metafor for hans sosiale angst og usikkerhet. Han føler seg gransket og dømt av menneskene rundt ham, noe som får ham til å trekke seg tilbake og isolere seg.
Av反复提这些意象，T.S. Eliot营造了普鲁弗洛克内在焦虑、不安全感和犹豫不决的氛围。这些意象强化了他与社会、自我和时间的关系。