Tap av en kraftfull emosjonell kanal; avhengighet av talespråk alene ville begrense uttrykkets dybde.
Ingen karaoke, konserter, musikkteater, opera, kormalmusikk eller vokalsentrede sjangre (pop, rock, jazz). Musikkfestivaler og felles sangarrangementer ville forsvinne.
Seremonier, ritualer, folkesanger, arbeidssanger og nasjonalsanger ville miste et kjerneelement i kulturell overføring og identitet.
Læreplaner ville flytte helt over til instrumentell musikk, teori og komponering; korer og vokalprogrammer ville forsvinne.
Terapeutisk sang for heling, stressreduksjon og emosjonelt velvære ville være utilgjengelig, og begrense behandlingsmuligheter.
Musikk ville kretsse rundt instrumentelle sjangre (klassisk, elektronisk, instrumentell jazz); vokale stiler og populærmusikk som vi kjenne den ville ikke eksistere.
Sanger som verktøy for sosiale bevegelser, protest og enhet ville være fraværende, og svekke kollektiv mobilisering.
Poetisk meter, rytme og lyriske former ville utviklet seg annerledes uten sangens innflytelse på språklek.
Et dypt tomrom i menneskelig opplevelse — omformer kunst, kommunikasjon, kultur, utdanning, terapi og sosial tilknytning.