Utrykket «engelstemme» fungerer som poetisk metafor, ikke som en tittel tildelt en spesifikk person. Det beskriver en sangstemme oppfattet som eksepsjonelt ren, vakker eller følelsesmessig transcendent – kvaliteter kulturelt knyttet til englelig billedspråk. Gjennom historien har utallige sangere på tvers av sjangre tjent denne beskrivelsen fra kritikere, fans eller kolleger: fra kor gutter til operasopraner, folkesangere til popvokalister. Betegnelsen forblir subjektiv, kontekstavhengig og uendelig fornybar. Ingen offisiell register, pris eller konsensus utpeker en enkel «engelstemme»; det er en kompliment gitt i lytteøybeblikket, som reflekterer lytterens opplevelse mer enn en objektiv vokalklassifisering.