Hvem eier master-opptaket? Standard: Plateselskapet
Standardregel: Plateselskapet som finansierer og utgir opptaket eier masteret.
Standard bransjemodell
- Merke betaler: Studio-tid, produsent, ingeniør, musikere, markedsføring, distribusjon
- Merke eier: Master-opphavsrett (℗) – kontrollerer reproduksjon, distribusjon, lisensiering, sync
- Artist mottar: Royalty (typisk 12–20% av grossistpris etter gjeninnkrevning)
Unntak: Artist-eiede masters
- Uavhengig utgivelse: Artist finansierer opptak → eier master (f.eks. via DistroKid, TuneCore)
- Forhandlet avtale: Hebel (bevisst salg, flere budgivere) → master-reversjonsklausul eller felles eierskap
- Artist-eiet merke: Taylor Swift (Republic-avtale), Jay-Z (Roc Nation), Chance the Rapper
- Reversjon etter periode: Noen kontrakter returnerer master etter 20–35 år (US opphavsrett: 35-års avsluttelsesrett)
Hvorfor det betyr noe
- Kontroll: Sync-lisensiering (film/TV/reklame), remixar, re-utgivelser, sampling-godkjennelse
- Inntekt: Master-eier innkasserer ~80% av strøm/opptaks-inntekt
- Arv: Evne til å kuratere katalog, forhindre uønsket bruk
Høyprofil-saker
- Taylor Swift – Re-innspiller første 6 album etter Scooter Braun kjøpte Big Machine-masters
- Prince – «Slav» protest; vant masters tilbake via Warner-avtale
- Kanye West – Offentlig kamp med Universal/Def Jam
- Frank Ocean – Kjøpte seg ut av Def Jam-kontrakt, utgav Blonde uavhengig
Råd til artister: Les kontrakter. Forhandle master-eierskap eller reversjon. Vurder uavhengig utgivelse først.