Kategorier av verdens instrumenter: Hornbostel-Sachs-systemet anvendt globalt
Etnomusikologi organiserer instrumenter etter hvordan de produserer lyd (Hornbostel-Sachs), ikke geografisk. Her er verdens-kartet etter fysikk.
Kordofoner (Strenger)
- India: Sitar, Sarod
- Vest-Afrika: Kora (21-strengs bro-harpe)
- Kina: Erhu (2-strengs fela), Guzheng (citer), Pipa (lute)
- Japan: Koto (13-strengs citer), Shamisen (3-strengs lute)
- Midtøsten: Ud (fretless lute)
- Ukraina: Bandura (55+ strenger)
- Andes: Charango (armadillo-skalp lute)
Aerofoner (Blåsinstrumenter)
- Armenia/Tyrkia: Duduk (dobbelttrør, aprikostre), Zurna (høylyd dobbelttrør)
- Japan: Shakuhachi (ende-blåst bambusfløyte)
- Australia: Didgeridoo (drone-rør, sirkulær pusteteknikk)
- Andes: Quena (kerbfløyte), Zampoña (panfløyter)
- Midtøsten: Ney (ende-blåst rørfløyte)
- Skottland/Balkaner/Galisia: Sekkpip (rør + sekk + drones)
Membranofoner (Trommer)
- Vest-Afrika: Djembe (kalvform), Dunun (bass-sylindere)
- India: Tabla (par), Mridangam (fat-form)
- Afro-kubansk: Congas, Bongos
- Japan: Taiko (fat, ensemble)
- Irland: Bodhrán (ramme-tromme)
- Midtøsten: Darbuka (kalvform)
Idiofoner (Selv-lydende)
- Afrika: Balafon (xylophone), Marimba
- Indonesia: Gamelan-metallofoner, Angklung (bambusrør)
- Trinidad: Steelpan (stemte oljetønder)
- Peru/Spania: Cajón (eske-tromme)
Elektrofoner
- Theremin, Ondes Martenot, Synteiser, Sampler, Kontroller
Hvert instrument reflekterer kulturenes materialer, estetikk og musikkalske språk. Fysikken er universell; uttrykket er lokalt.