En idiofon er et musikkinstrument som produserer lyd primært gjennom vibrasjon i sitt eget legeme – uten strenger, membraner eller luftsøyler. Det er en av de eldste og mest universelle instrumentklassene i Hornbostel-Sachs-klassifiseringssystemet.
Kirkeklokker, tempelklokker, javanesiske gamelan-gongar, orkester-tubulære klokker.
Xylofon, marimba, glockenspiel, vibrafon, balafon, metallofon.
Claves, symbaler, kastagnetter, maracas, sistrum, regnstikk, shekere.
Mundharpe (lamellofon), mbira/kalimba (tommekalv), musikalsk sag, naglfiolin.
Steinplater eller steiner slått for å produsere tonhøyde – blant de eldste kjente idiofoner, funnet i forhistoriske steder verden over.
Idiofoner finnes i enhver kultur, og speiler ulike klangtradisjoner og tilgjengelige materialer. Fra den afrikanske balafon til den europeiske trekant, den asiatiske bianzhong til den latinamerikanske cajón (omdiskutert), danner idiofoner en stor, livlig familie av selvlydende instrumenter.