Nei, gregoriansk koral har ingen inherents eller tradisjonell fargeassosiasjon. Det er en form for monofon, uakkompagnert sakral sang som utviklet seg i den middelalderske katolske kirken (900–1000-tallet e.Kr. og senere).
Idéen om "farge i musikk" refererer vanligvis til tonefarge (klangfarge) eller, i sjeldne tilfeller, synestesi — en nevrologisk tilstand hvor stimulering av en sans (høring) ufrivillig utløser en annen (seing av farger). Noen synestetikere rapporterer at de ser farger når de hører visse akkorde, toner, eller intervaller, men dette er et personlig perceptuelt fenomen, ikke en egenskap ved musikk selv.
Selv om moderne visualiseringer eller kunstneriske tolkninger kan tilordne farger til koral for pedagogiske eller estetiske formål, er dette subjektive tilleg, ikke historiske eller teoretiske attributter ved repertoaret.