Det eldste kjente musikkinstrumentet i arkeologisk rekkefølge er fløyten.
Utgravninger på steder i Tyskland (Geißenklösterle, Hohle Fels, Vogelherd) har avdækket fløyter utgravert i fuglebein (radius/ulna av grytevulture) og mammutelg datert til øvre paleolitikum, ca. 43 000 år siden. Disse fløytene har nøye utgravede fingerhull og en V-formet kerbe for blåsing, og viser sofistikert håndverk og musikalsikt intensjon.
De er knyttet til Aurignacien-kulturen hos tidlige Homo sapiens i Europa. Deres tilstedeværelse tyder på at musikk var en etableret del av menneskelig sosial og rituell liv ti-tusener år siden – muligens brukt for ceremonier, kommunikasjon, eller gruppebinding.
Andre gamle instrumenter inkluderer bein-visslepipper, rasper, og perkussjon (datert til tilsvarende eller litt senere perioder), men fløytene representerer det tidligste klare beviset for tonhøydebasert, melodisk instrumentering.