Brutus vil ikke møte Mark Antonys hær – han søker å unngå direkte konfrontrasjon, da han vet at Antonys popularitet gjør åpen kamp risikabel. Likevel gjør han en fatal strategisk feil.
Brutus foreslår å marsjere til Philippi for å tvinge Antony og Octavius til å kjempe på hans premisser, og tror terrenget favoriserer hans styrker. Dette valget – å velge offensiv fremfor defensiv – fører til et knusende nederlag og Brutus' selvmord.
Brutus' idealisme og feilberegning seglér konspiratørenes skjebne. Philippi-kampanjen er vendepunktet der politisk idealisme kollapser mot militær virkelighet.