Komponistens opprinnelse: Komponistens morsmål eller kulturelle bakgrunn påvirker ofte språket som velges for operaen. For eksempel er mange italienske operaer komponert på italiensk, tyske operaer på tysk, franske operaer på fransk, og så videre.
Innstilling for operaen: Plasseringen eller den historiske perioden hvor operaen foregår kan også påvirke språket. For eksempel kan en opera satt i det gamle Roma bruke latin eller italiensk, mens en opera satt i Frankrike under renessansen kan bruke fransk.
Målgruppe: Det tiltenkte publikummet for operaen kan også være en faktor for å bestemme språket. Hvis operaen primært er ment for et lokalt eller nasjonalt publikum, kan språket i landet eller regionen hvor den fremføres brukes. Men hvis operaen er ment for et internasjonalt publikum, kan et språk som er mer forstått, som engelsk eller fransk, velges.
Librettistens bakgrunn: Språket i operaen kan også være påvirket av bakgrunnen til librettisten, som skriver operaens tekst. Librettistens morsmål eller språklige preferanser kan forme språket som brukes i operaen.
Kunstneriske hensyn: Komponisten og librettisten kan også ta avgjørelser om operaens språk basert på kunstneriske betraktninger, som språkets egnethet for musikken, den dramatiske virkningen av visse ord eller uttrykk, eller den generelle tonen og atmosfæren til operaen.
Det er viktig å merke seg at dette bare er noen av faktorene som kan påvirke språket i en opera, og det kan være andre hensyn eller unntak i spesifikke tilfeller.