Hvordan husker hamlet yorick?

I Hamlets berømte enetale i akt V, scene I, reflekterer han over hodeskallen til Yorick, kongens narr, som er gravd opp av gravegraverne. Mens han holder hodeskallen i hendene, blir Hamlet overveldet av en følelse av melankoli og dødelighet, og han begynner å meditere over livets forgjengelighet og dødens uunngåelige. Han husker Yorick som en mann som alltid var full av latter og glede, og som kunne få kongen til å le selv i de vanskeligste tider. Hamlet blir slått av kontrasten mellom den livlige Yorick han en gang kjente og den livløse hodeskallen han nå holder. Denne kontrasten får Hamlet til å tenke på skjørheten i menneskelig eksistens og nytteløsheten ved jordiske sysler, ettersom han innser at selv de mektigste og mest innflytelsesrike menneskene til slutt blir redusert til støv. Til syvende og sist tjener Hamlets møte med Yoricks hodeskalle som en påminnelse om det korte livet og viktigheten av å leve hver dag til det fulle.