I tillegg til filosofer var også noen religiøse ledere motstandere av teater. De mente at teater var en distraksjon fra religiøs tilbedelse og at det kunne føre folk til synd. Noen religiøse ledere gikk til og med så langt som å oppfordre til brenning av teatre og forbud mot skuespillere.
Til tross for motstanden fortsatte teatret å trives i det gamle Hellas. Teatrets popularitet skyldtes delvis det faktum at det ga folk en form for underholdning og en måte å flykte fra hverdagens stress. Teater ga også folk en sjanse til å lære om viktige sosiale og politiske spørsmål og å uttrykke sine egne meninger.