Hvordan sørilensk italiensk kjøkken skiller seg fra nordlig
Italiensk kjøkken varierer dramatisk mellom nord og sør, formet av geografi, klima og historie.
Ingredienser
- Sør: Tomat-fokusert (San Marzano), paprika, aubergine, oliven, citrus, riklig sjømat (kystnær). Olivenolje er primært fett.
- Nord: Meieri-tungt – smør, fløte, oster (Parmigiano-Reggiano, Gorgonzola, Taleggio). Ris (risotto), polenta, kornmel og hvetepasta dominerer. Mindre tomat, mer kjøttbaserte ragùer.
Tilberedningsstiler
- Sør: Rustikale, enkle tilberedninger; langsomt steking, grilling, vedovner. Pasta ofte tørk (spaghetti, penne, orecchiette).
- Nord: Raffinerte, teknikk-drevne; smør/fløtesauser, fylte pasta (tortellini, agnolotti), risotto-teknikk, syltede kjøttvarer (prosciutto, salame), polenta.
Signaturrretter
| Sør | Nord |
| Spaghetti alle vongole, Puttanesca, Orecchiette con cime di rapa, Parmigiana di melanzane, Caprese, Sfogliatelle, Cannoli | Risotto alla Milanese, Tagliatelle al ragù (Bolognese), Tortellini in brodo, Lasagna, Ossobuco, Polenta con funghi, Vitello tonnato, Tiramisù, Panna cotta |
Smaksprofil
- Sør: Lys, syrlig, urterig, ofte sterkt (peperoncino).
- Nord: Rikt, umami, smørlig, umami-fremtredende, noen ganger søt fra meieri.
Andre skiller
- Brød: Sør – focaccia, pizza, pane casereccio. Nord – ciabatta, michetta, grissini, rugblandingar.
- Vin: Sør – kraftige røde (Primitivo, Nero d'Avola), skarpe hvite (Vermentino, Fiano). Nord – strukturerte røde (Barolo, Amarone), aromatiske hvite (Pinot Grigio, Gewürztraminer), moussende (Franciacorta, Prosecco).
Begge tradisjoner er utmerkede; norden vektlegger raffinert og meieririk, søren livlig og grønnsak- og sjømat-drevet.