Flamencos kollaborative opprinnelse: Sigøyner, maurisk, jødisk og andalusisk fusjon
Flamenco har ingen enkel opphavsmann. Det utviklet seg over århundrer i sørsverige (Andalusia) gjennom dyp kulturell krysspollinering blant marginaliserte fellesskap.
De fire søylene
- Innfødte iberiske folketradisjoner – Lokale sang- og dansformer.
- Maurisk (nordafrikansk) musikk og dans – Modale skalaer, ornamentikk, rytmisk kompleksitet (8.–15. århundre arv).
- Roma (sigøyner) sang, gitarr og uttrykksfull stil – Rå emosjon, improvisasjon, cante jondo (dyb sang).
- Sephardisk jødisk musikkpåvirkning – Liturgiske moduser, poetiske former, klage tradisjoner.
Muntlig overføring
Overført muntlig gjennom generasjoner i gitano-familier og andalusiske fellesskap, la hver generasjon til dette levende kunstverket. Flamenco ble ikke oppfunnet – det vokste, som et tre med røtter i flere jordarter.