«Haste to the Wedding» er en tradisjonell irsk jig hvis røtter forsvinner i den mundtlige tradisjonen – som de fleste folketoner ble den spilt lenge før noen skrev den ned. Melodien fikk et fast referansepunkt da den dukket opp i Michael Colemans Coleman's Traditional Irish Fiddle Music, utgitt i 1911.
Michael Coleman (1891–1945), en spelemann fra County Sligo som emigrerte til New York, ble en av de mest innflytelsesrike irske tradisjonsmusikere i 1900-tallet. Hans 78-omgangers opptak for Columbia Records satte standarden for Sligo-stil spelemanns musikk – ornamentert, rytmisk og drivende – som fortsatt definerer tradisjonen i dag. Hans utgitte samlinger, inkludert 1911-volumet, fanget tonar som ellers ville ha forblitt rent øretekster.
«Haste to the Wedding» er en dobbelt jig i 6/8-takt, typisk spilt i D-dur eller G-dur. Dens klare, drivende karakter gjør den til en favoritt på sessions og et fast element på ceilis. Tittelen antyder en feiringskontekst – kanskje spilt da brudeparet skyndte seg til kirken – men som med mange melodinavn er den nøyaktige opprinnelsen glemt i tidens løp.
Melodien har rejst langt siden Colemans utgivelse. Den forekommer i utallige notebøker, er spilt inn av alle fra The Chieftains til moderne keltisk-punk-band, og forblir en overgangsritus for begynnende spelemenn. Dens overlevelse over kontinenter og generasjoner vitner om varigheten av en god melodi – og om kraften i én spelemanns beslutning om å skrive den ned.