Dette var en standard bildefrekvens for animasjon på 1990-tallet og er fortsatt vanlig i dag.
Mens 24 fps kan virke lavt etter dagens standarder (filmer bruker nå ofte 24 eller til og med 48 fps), var det tilstrekkelig til å skape en illusjon av jevn bevegelse i disse tegneseriene. Animatører brukte en rekke teknikker for å forbedre flyten, inkludert:
* Begrenset animasjon: Denne teknikken innebærer å bruke færre bilder per sekund for statiske scener eller øyeblikk med mindre bevegelse, og flere bilder for dynamiske actionsekvenser.
* Animasjonssykluser: Dette er repeterende sløyfer med animasjon som kan brukes til å skape en illusjon av kontinuerlig bevegelse, som å gå eller løpe.
* Nøye timing: Animatorer justerer timingen for hver frame for å skape ønsket følelse av hastighet og flyt.
Til syvende og sist bidro disse faktorene kombinert med kunstnerskapet og dyktigheten til animatørene til flyten og sjarmen til disse klassiske tegneseriene.