Musikk til moderndans: Et grensefritt lydlandskap
Ingen foreskrevet repertoar – konseptet dikterer lyden
Moderndans (fra tidlig 20. århundre) avviser balletts musikkonvensjoner. Koreografer velger musikk (eller stilte) som tjener verkets intensjon:
- Klassisk – Struktur, dynamikk, emosjonelt spekter (Cunningham brukte Cage, Satie, Tudor).
- Jazz – Improvisasjon, synkope, afrikanske røtter (Ailey, Dunham).
- Folke/Tradisjonell – Kulturforbindelse, rytmisk vitalitet (Chávez, Sokolow).
- Elektronisk/Eksperimentell – Innovasjon, tekstur, futurisme (Forsythe, Kahn).
- Verdens/Global – Tverrkulturell dialog (Akram Khan, Faustin Linyekula).
- Populær/Rock – Tilgjengelighet, energi, generasjonsstemme (Tharp, Bourne).
- Talt ord/Lydcollasje – Tekst som ryme, politisk innhold.
- Stille – Puste, kroppslyder, rom som partitur.
Samarbeid med levende komponister er vanlig. Koreografens konsept dikterer lyden.