Bluesen dukket opp i landlige områder i Sør-USA, spesielt i Mississippi Delta-regionen. Den ble ofte fremført av omreisende musikere, kjent som "bluesangere" eller "bluesmenn", som reiste fra by til by og delte sangene sine. Disse tidlige bluesmusikerne brukte en rekke instrumenter, inkludert gitar, munnspill og piano.
Tekstene til bluessanger omhandlet typisk temaer som kjærlighet, tap, fattigdom og sosial urettferdighet. Blues-sangere brukte ofte metaforisk språk og symbolikk for å uttrykke sine følelser og opplevelser, og sangene deres hadde ofte en call-and-response-struktur, hvor publikum gjentok bestemte linjer eller fraser.
Etter hvert som bluesen ble populær, begynte den å spre seg utover det landlige sør og inn i urbane områder, som Memphis, Tennessee og Chicago, Illinois. På begynnelsen av 1900-tallet ble bluesen stadig mer kommersialisert, og en rekke bluesmusikere, som Robert Johnson, B.B. King og Muddy Waters, oppnådde nasjonal og internasjonal berømmelse.
Bluesen hadde en dyp innflytelse på utviklingen av andre sjangere av amerikansk musikk, som jazz, rock and roll og soul. Det spilte også en betydelig rolle i utviklingen av afroamerikansk kultur og identitet, og det er fortsatt en viktig del av amerikansk musikalsk arv i dag.