Hva er Lawrence teori?

Lawrence sin teori, også kjent som den situasjonelle lederskapsteorien, er en lederskapsmodell utviklet av Paul Hersey og Kenneth H. Blanchard på 1960-tallet. Teorien foreslår at effektivt lederskap avhenger av nivået av modenhet og kompetanse hos følgerne, og at ledere bør tilpasse sin lederstil for å matche behovene til følgerne.

I følge Lawrences teori er det fire hovedlederstiler:

1. Fortell (høyt direktiv, lavt støttende) :Lederen gir klare instruksjoner og veiledninger, og følger nøye med på følgerne. Denne stilen passer for uerfarne eller lite kvalifiserte følgere som trenger tydelig veiledning.

2. Selg (høyt direktiv, høy støtte) :Lederen gir klare instruksjoner og veiledninger, men tilbyr også støtte og oppmuntring til følgerne. Denne stilen passer for følgere som får erfaring og kompetanse, og trenger både veiledning og støtte.

3. Deltak (lavdirektiv, høy støttende) :Lederen involverer følgerne i beslutningstaking og problemløsning, og gir støtte og oppmuntring. Denne stilen passer for erfarne og dyktige følgere som er i stand til å ta mer ansvar.

4. Delegering (lavdirektiv, lav støtte) :Lederen gir følgerne frihet til å ta beslutninger og handle uten tett oppsyn. Denne stilen passer for svært erfarne og kompetente følgere som er i stand til å jobbe selvstendig.

Lawrence sin teori antyder at ledere bør diagnostisere modenhet og kompetanse til sine følgere, og tilpasse sin lederstil for å matche behovene til sine følgere. Dette kan bidra til å skape et positivt og produktivt arbeidsmiljø, og føre til forbedrede prestasjoner og resultater.