Mattie T.-saken var en juridisk kamp som fant sted i USA på 1970-tallet. Saken involverte en ung jente ved navn Mattie T., som ble født med en sjelden genetisk lidelse kalt Tay-Sachs sykdom. Tay-Sachs sykdom er en dødelig tilstand som påvirker nervesystemet og som vanligvis fører til død i tidlig barndom.
Mattie T.s foreldre, Joe og Ray Ann Taylor, ble knust av datterens diagnose. De søkte best mulig medisinsk behandling for Mattie, og de begynte også å forske på sykdommen. Taylors fikk vite at det var en potensiell behandling for Tay-Sachs sykdom som ble utviklet av et team av forskere ved University of California, San Francisco (UCSF).
Taylors tok kontakt med forskerne ved UCSF og ba dem behandle Mattie. Forskerne var enige, og Mattie begynte å motta den eksperimentelle behandlingen. Behandlingen viste lovende først, men Matties tilstand ble etter hvert verre. Hun døde i 1978 i en alder av seks.
Mattie T.-saken vakte nasjonal oppmerksomhet og utløste en debatt om etikken ved eksperimentelle medisinske behandlinger. Noen mennesker hevdet at foreldrene til Mattie hadde tatt feil av å utsette henne for den eksperimentelle behandlingen, mens andre hevdet at de hadde gjort det rette i å gi Mattie en sjanse til å leve.
Saken førte også til økte midler til forskning på Tay-Sachs sykdom og andre sjeldne genetiske lidelser. Tay-Sachs sykdomsbehandlingen som Mattie fikk, har siden blitt godkjent for bruk av Food and Drug Administration (FDA).
Mattie T.-saken er en påminnelse om de vanskelige valgene foreldre til barn med sjeldne genetiske lidelser står overfor. Det er også en påminnelse om viktigheten av forskning på disse lidelsene og behovet for medfølelse og forståelse.