1. Lengde og kompleksitet: Manuskriptet var ganske langt (rundt 90 000 ord) for en barnebok, og handlingen var kompleks, med mange karakterer og historielinjer. Noen forlag kan ha vært nølende med hensyn til lengden og vanskelighetsgraden for det tiltenkte publikummet.
2. Sjanger og konsept: Fantasy var ikke en like populær sjanger for barnebøker på den tiden, spesielt med et slikt fokus på magi og en skolesetting. Utgivere kan ha vurdert det for nisje eller for likt eksisterende verk.
3. Ung forfatter: Rowling var en ukjent og upublisert forfatter på den tiden. Forlag foretrekker ofte forfattere med suksess.
4. Markedsmetning: Barnebokmarkedet var allerede ganske konkurransedyktig, og forlagene kan ha vært forsiktige med å anta en ny forfatter, spesielt en med et så unikt og ambisiøst prosjekt.
5. Mangel på forståelse: Noen kritikere antyder at utgivere rett og slett ikke klarte å forstå potensialet i historien. De kan ha fokusert for mye på overflateelementene og savnet dybden, humoren og hjertet som gjorde serien så populær.
Det er viktig å huske at publisering er en subjektiv prosess. Det en utgiver finner tiltalende, kan en annen avvise. I Rowlings tilfelle fant hun til slutt en utgiver, Bloomsbury, som anerkjente potensialet i arbeidet hennes og tok sjansen på en ny forfatter. Resten, som de sier, er historie.