Aretha Franklins 1967-hymne «Respect» ble et tverrfaglig samlingsrop fordi:
«R-E-S-P-E-C-T / Find out what it means to me» ekkoet bevægelsens krav om verdighet, stemmerett, og desegregasjon. Den ble spilt på opprop og på svart radio som bemaktigelse.
Otis Reddings original var en mann som krevde huslig respekt. Aretha vendte kjønnsdynamikken – en kvinne som krever respekt fra partneren og samfunnet – i linje med annen bølge feminismes «det personlige er politiske» etos.
Ordet «respect» overskrider rase, kjønn, klasse. Chicano, urfolk, LHBTIQ+, og arbeiderbevegelser tok det i bruk. Det krevde ingen oversettelse.
Muscle Shoals-grooven, call-and-response bakgrunnsvokaler, og Arethas gebiende leveranse gjorde det uimotståelig å marsjere, danse, og synge med på – protest som feiring.
Resultat: En tre-minutters sang som ble forkortelse for hver marginalisert gruppe kjernekrav.