Arts >> Kunst og underholdning >  >> Musikk >> Musikksjangre

De største kvinnelige gitarister gjennom tidene: Pionerer og innovatører

Det finnes ingen enkelt «beste» – men disse kvinnene transformerte gitar-kulturen på tvers av sjangre. Listet kronologisk etter gjennombrudd.

  1. Sister Rosetta Tharpe (1915–1973) – «Rock 'n' rolls gudmor.» Elektrisk gitar + gospel-rop + blues-bending. 1940–60-tallet. Direkte innflytelse på Elvis, Chuck Berry, Johnny Cash.
  2. Joni Mitchell (f. 1943) – 50+ åpne stemminger, harmonisk tetthet, fingerstyle-orkestrasjon. Blue, Hejira – kompositorisk gitar som stemme.
  3. Bonnie Raitt (f. 1949) – Slide-mester, blues-rock-autentisitet. Rock Hall 2000. Love Me Like a Man, Thing Called Love.
  4. Nancy Wilson (f. 1954) – Hearts rytmiske motor + akustisk briljant. Crazy on You (akustisk intro), Barracuda-riff.
  5. Jennifer Batten (f. 1957) – MJs turnégitarist (Bad, Dangerous, HIStory-turneer). Tapping, hybrid picking, whammy-kunst. Solo: Above Below and Beyond.
  6. Kaki King (f. 1979) – Perkussiv utvidet teknikk, preparert gitar, looping. Playing with Pink Noise, The Neck Is a Bridge to the Body.
  7. St. Vincent / Annie Clark (f. 1982) – Kantete riffer, egne gitarer, syntese-integrasjon. Cruel, Digital Witness, Pay Your Way in Pain.
  8. Orianthi (f. 1985) – High-gain shred, melodisk sans. MJ This Is It-øvelser, Alice Cooper, solo-hiter («According to You»).
  9. Courtney Barnett (f. 1987) – Dødpans narrativa, jangly drive, anti-virtuoso virtuosisitet. Pedestrian at Best, Avant Gardener.
  10. Molly Tuttle (f. 1993) – Flatpicking-fenomen, bluegrass-røtter → sjangerflytende. IBMA Guitar Player of the Year (første kvinne). Crooked Tree.

Opptrende / samtidige

Hver utvidet hva «gitarist» betyr – teknisk, kulturelt, sonikt. Linjen går Tharpe → Mitchell → Raitt → Wilson → Batten → King → Clark → Orianthi → Barnett → Tuttle → nå.

Musikksjangre

Related Categories