Hvorfor ble den klassiske epoken kalt absolutt musikk?

Absolutt musikk er et begrep som brukes for å beskrive musikk som ikke er direkte assosiert med en tekst, historie eller annen ekstern referanse. Det kontrasteres ofte med programmusikk, som er musikk som er spesielt komponert for å illustrere eller akkompagnere en fortelling eller annet ikke-musikalsk innhold.

Den klassiske epoken, som varte fra ca 1750 til 1830, var en tid da absolutt musikk var spesielt populær. Dette skyldtes blant annet fremveksten av symfonien og sonaten, to musikalske former som er godt egnet for absolutt musikk. Symfonier og sonater er vanligvis komponert i flere satser, som hver har sin egen distinkte karakter og struktur. Dette gir mulighet for mye musikalsk variasjon og uttrykk, uten behov for en spesifikk fortelling eller program.

Noen av de mest kjente komponistene av absolutt musikk fra den klassiske epoken inkluderer Joseph Haydn, Wolfgang Amadeus Mozart og Ludwig van Beethoven. Disse komponistene skrev noe av den vakreste og mest varige musikken i den vestlige sivilisasjonens historie, og verkene deres fortsetter å nytes av publikum over hele verden.