Den Etos-læren er et gammelgresk filosofisk konsept (Platon, Aristoteles) som påstår at musikk direkte former moralsk karakter og emosjonelle tilstander. Ulike tonerarter (skalaer), rythmer, og instrumenter ble trodd å dyrke spesifikke dyder eller laster:
Denne ideen – at musikk har etisk makte – ligger til grunn for vestlig musikkteori, utdanning, og sensur-debatter til denne dag. Det er ikke en moderne musikkteori-term men et filosofisk rammeverk som knytter estetikk til etikk.